Steinerskolen i Ålesund

Ålesund, ved siden av Lillehammer, er en av de få norske byer utenom Oslo og Bergen som nesten 100 år tilbake har hatt antroposofiske grupper som kunne tenke tanken på å få en Steinerskole. Jevnlige møter, studiearbeid og foredrag gjennom mange tiår bidro avgjørende til å bygge en grunnmur for en fremtidig skole. Miljøet var imidlertid aldri så stort at dette var mulig før norsk lovgivning i 1970 ga rett til statstilskudd til driften av friskoler. Hovedkravet til å starte skole var å tilby et likeverdig pedagogisk tilbud til offentlig skole. Å skaffe og drifte godkjente lokaler var, og er fortsatt ingen oppgave myndighetene forplikter seg til. Men samtlige tre lokaliseringer Ålesundsskolen har hatt siden grunnleggelsen skyldes forhandlinger med kommunen.

Sceneskifte et øyeblikk til september 2019: Waldorfskolen i verden feirer 100 år; de norske steinerskolene er samlet til festforestilling i Oslo Konserthus. Elever fra ulike skoler viser pedagogiske eksempler. Så inntar 58 elever fra 1. til 10. klasse ved Ålesundsskolen scenen iført slagstøvler, og hva skal de vise? Jo, vi får oppleve en forrykende seanse med afrikansk dans som langt på vei tar pusten fra publikum. Alle gir alt, det er dette de er kommet helt fra Sunnmøre for, og det kuriøse antrekket blir en munter påminnelse om skolehverdagen ved Atlanterhavet. Salen er henrykt.

Men den lange veien frem til å opptre i Oslo Konserthus var aldri enkel. Den er brolagt med hardt arbeid, oppturer og nedturer, med optimisme og tvil, flere ganger truet med nedleggelse, men hver gang reddet av viljesterke pådrivere det må vel være noe med sunnmøringene, eller? - Den egentlige skolehistorien begynner i 1970-årene og har flere faser. Opptakten er at noen yngre mennesker ønsker at det antroposofiske studiearbeidet også skal bli praktisk rettet. De unge ønsker at noe skal skje. Ebba Krog fikk knyttet studiearbeidet til Friundervisningen, noe som ga støtte til formelle studieringer med fremmøteprotokoll, rapporter osv. Fra Steinerskolen i Trondheim (grunnlagt 1972) kom foredragsholdere og andre ressurspersoner med inspirerende tanker. Rådet som ble gitt var å begynne «forsiktig», nemlig med barnehage. Slik ble det, og i 1984 ble steinerbarnehagen «Stjerneøye» åpnet, med Magni Kristiansen som pedagogisk leder.

Parallelt med dette var ildsjelene Eldri Krohn og Inger Fugelseth, begge foreldre, i full gang med å legge planer for skolen. Noen kommunal velvilje til noe slikt var den gang ikke å spore. Noe ledig klasserom kunne de i hvert fall ikke regne med. Selve godkjenningen var derimot lagt til departementet, og det var etter hvert blitt mange Steinerskoler. En ny utgave av Privatskoleloven i 1985 bygget på en lovproposisjon som definerte steinerskolen som et «faglig-pedagogisk alternativ». Her ble foreldres rett til å velge steinerskole enda tydeligere understreket, loven trumfet stadig eventuell lokal skepsis. Og høsten 1986 kom godkjenningen. På listen sto flere andre, blant dem, interessant nok, Lillehammer.

Men så var det å finne lokaler, og enda mer: kvalifiserte lærere. Oppgaven lå til initiativgruppen, og den klarte de, men ikke uten betydelig strev og slit. I august 1987 kunne den første læreren ønske en sammenholdt 1-2.klasse velkommen med 12 elever. Læreren var Kathinka Kjelsås, som i tillegg til lærerutdannelse ved Steinerhøyskolen selv hadde vært steinerelev i Oslo-skolens pionertid. Skolen fikk leie gamle Åse skole av kommunen, 8 km utenfor bysenentrum, der attpåtil dører og skap var dekorert med eventyrscener av den lokalkjente kunstneren Person. Det ble en flott start, der erfarne og dyktige lærere kom til: Kari Anne Bakken Halten, senere Reidar Synnes og Ebba Krog, nevnt ovenfor.

Årene på Åse ble aktive og utadvendte år. Skolen deltok hvert år i Kunstforeningens utstilling "Forming i skolen". Den hadde informasjonsstand i Ålesund sentrum og på Moa, og det var pressedekning og innslag på lokalradio en rekke ganger. I samarbeid med Friundervisningen og Steinerskolen i Trondheim arrangerte skolen steinerpedagogisk seminar med god deltakelse. Steinerskolen i Ålesund hadde slått røtter.

Fem år etter grunnleggelsen var den opprinnelige grendeskolen på Åse blitt for liten. Samtidig hadde kommunen gjennom omlegginger og sammenslåinger frigjort en staselig sentrumsskole der Steinerskolen fikk en leiekontrakt på hele det fire-etasjes bygget. Slik ble den praktfulle Nørvøy skole, oppført i jugendstil, Steinerskolens tilhold i hele 23 år, fra 1992 til 2015. Her vokste skolen videre til den nådde sitt høyeste elevtall, over 100. Ålesund er langt og smalt geografisk sett, det er trangt om plassen og består av flere øyer ut mot havet. Elevtilgangen i bysentrum var tidvis liten og elevtallet sviktet, samtidig som kommunen selv trengte arealer og ga Steinerskolen stadig kortere leiekontrakter. Fra tidlig på 2000-tallet har skolen vært fådelt. I 2012 var elevtallet nede i bare 28, i små sammenslåtte klasser, og man hadde leiekontrakt for én etasje i ett år. Skolen levde på kanten av stupet. Måtte man kaste kortene og legge ned? Ei gruppe viljesterke lærere, Silje Nøstdal Storheim, Vibecke Schytte, Peter Sarring og Eldri Krohn tok grep og sørget for videre drift, og med fornyet iver tok skolen en ny retning og form.

Underveis i dette løpet manglet det langt fra på iherdige forsøk på å skaffe egnede lokaler, men da skolen våren 2015 mottok beskjeden om at man måtte flytte, hadde man ikke funnet noen løsning. Kommunen tilbød skolen noen gamle skolelokaler på Ratvikåsen, men disse var ikke godkjent til bruk og trengte rehabilitering. Det var alt. Det var ikke fritt for at lærerne en stund så mørkt på fremtiden for Steinerskolen i Ålesund.

Skolens materielle aktiva var på dette tidspunkt et oppspart Husfond, og så tomten som fulgte med i kommunens Ratvikåsen-tilbud. Men først og fremst var det at lærerne ville fortsette med elevene, og bak dem en innsatsberedt foreldregruppe som heller ikke ønsket å se slutten på barnas steinerskolegang. Sammen med venner av skolen endevendte de alle mulige løsninger, og kom etter hvert frem til at de måtte sette opp et bygg selv. Og det måtte gå fort! De hadde tre måneder på seg. Husgruppen valgte et modulbygg fra et firma som leverer ferdig godkjente klasserom, og da sommerferien startet, var alt skoleutstyr pakket ned i tre digre konteinere.

Men ved skolestart i august var skolebygget ikke på noen måte ferdig. Løsningen på hvordan-drive-skole-uten-tak-over-hodet, forteller svært mye om hva denne skolen er laget av: det er fristende å koke det ned til ordet Fantasi! Eller pågangsmot! Det som skjedde, er gjenfortalt i artikkelen «Steinerskolen i Ålesund- En viljesterk og kreativ skole» i Steinerbladet 1/2016. Et lite glimt fra alt som hendte: https://steinerbladet.no/article/steinerskolen-i-aalesund-en-viljesterk-og-kreativ-skole/

Den første skoleuken fikk de være på Sunnmøre museum. Elevene skapte liv og røre i de gamle museumsbyggene med godt håndverk: de smidde, tovet, repslaget tau, spikket og lekte gammeldags skole i en av de gamle skolebygningene på museet. De var på båttur med knarren, en vikingebåt, og de padlet kajakk fra Ålesund sentrum og inn langs fjorden til museet. 1.-3. klasse brukte tiden ute på å samle frukt og bær, som de saftet og syltet hjemme hos noen lærere som bodde i nærheten. De vandret på fjellturer hver dag. 4.-6 kl. hadde geografiundervisning og vandret fra fjelltopp til fjelltopp og orienterte seg i landskapet. De tegnet og skrev. … De gikk på lange turer og oppdaget kjente og ukjente vekster, tegnet og lagde fine arbeidshefter av det de hadde. Alle skolebøkene og annet materiell var ennå innelåst i containerne. Ungdomstrinnet reiste også på noen utflukter til blant annet Ivar Aasen-museet. … Elevene i 1.-6. klasse spikket sine egne knagger til garderobene i ventetiden og 7.- 9. klasse smidde knagger til garderoben. De fikk det etter hvert fint i mudulbygget de hadde satt opp og de fant seg fint til rette i de fine omgivelsene de nå befant seg i. Mer om dette kan leses i Steinerbladet 1/2018 “Når brakker blir til slott” https://steinerbladet.no/article/nar-brakker-blir-til-slott/

I årene på Ratvikåsen har skolen lykkes med å utvikle en modell for fådelt skole som må kalles nyskapende. Man opererer med opptil tre (!) klassetrinn i samme gruppe som har felles undervisning. Nøkkelen er å anvende tverrfaglige prosjekter på kryss av trinnene, og ved å differensiere undervisningen til enkelteleven og gruppen. Opplegget har vist seg å muliggjøre en moderne og levende steinerpedagogikk. Skolens tanker rundt det å være fådelt står beskrevet i artikkel “Førsteklasses friluft” 2/2020 i Steinerbladet. https://steinerbladet.no/article/foersteklasses-friluft/

Skolens profil kjennetegnes av at håndverk og friluftsliv står meget sterkt. Alle klasserommene i modulbygget er flerbruksrom, mens fjord og fjell i Ålesunds omegn utnyttes til fulle. Her har skolen satset på lærere med kompetanse nettopp i disse feltene. Begge disse fagfeltene blir også bevisst utnyttet til å knytte skolen sammen på tvers av alle aldersgruppene ved felles opplegg og samarbeidsprosjekter. Vesentlig for skoleprofilen har i høy grad vært alt som ligger bak elevenes opptreden i Oslo Konserthus i september 2019, nemlig det flerårige samarbeidet med Globe Africa om å møte afrikansk kultur. Der har elever og lærere sunget sør-afrikanske sanger, øvet støveldans og, som ren bonus: kunnet snakke engelsk hele dagen i to til tre uker.

Uten ildsjeler kan man hverken grunnlegge eller videreutvikle en steinerskole. De to som det er naturlig å nevne nå i 2020, er daglig leder Vibeke Schytte og hennes kollega Silje Nøstdal Storheim, begge med «støvlene på» i utrettelig arbeid sammen med sine kolleger for å skape videre og løse utfordringene på en spesiell Steinerskole, nå med vinden i ryggen.

Og på laget som beveger skolen fremover har de fremdeles med seg en av skolens grunnleggere, Eldri Krohn, i 2020 stadig upensjonert eurytmist.

Skrevet av Svein Bøhn